Flytte for seg selv

Spurte dere hva jeg skulle blogge om, dette var en leser som ønsket at jeg skulle fortelle, å jeg kommer til å være dønn ærlig.

1 august 2014 flyttet jeg på dagen, jeg hadde fått meg ett kollektiv som jeg skulle bo på, gledet meg så utrolig mye. Kjørte til Tromsø med masse klær, dro på butikken å handlet fordi jeg måtte jo ha mat. Det tok ikke lang til før jeg fikk hjemlengsel, all mat jeg lagde smakte ikke godt, jeg forstod ikke den kollektive trafikken her i byen, synes det var stressende å ta buss. Det tok ikke så lang tid (4mnd) før jeg flyttet ut ifra kollektivet, det ble for mye for min del å dele alt med noen andre å tilrettelegge meg til å være rundt andre hele tiden osv. 

Jeg flyttet på en liten hybel(der jeg bor nå) å hadde enda sykt hjemlengsel. Hatet rett og slett byen, men hadde jo fått meg så gode venninner så skjønte ikke hvorfor. Jeg tror i denne tiden var jeg deprimert rett og slett, fordi jeg visste ikke hvor vanskelig det skulle bli å flytte for meg selv, vaske klærne selv, lage mat, vaske rundt, rote bort alt å ikke kunne spørre mamma om hvor jeg hadde lagt det. Jeg slutta å snuse, dette ble ti ganger verre. (Må legge til at jeg hadde 2000kr i mnd å leve på). 

Så var jeg så heldig at jeg fikk meg lærlingplass, jeg tenkte at jeg måtte prøve, fordi dette var sikkert bare en periode i livet mitt der jeg ville hjem hele tiden. Da jeg begynte å jobbe på Nikita Jekta vokste jeg fort! Jeg fikk bilen min til Tromsø, jeg tror savnet på bilen min har vært så stort, jeg var lettet! Jeg fikk penger å rute med i mnd(fast lønn og stipend), da kunne jeg endelig dra på kino, ut å spise og dra på byen uten å bruke pantepenger. 

 

Jeg er nå utrolig glad for at jeg ikke flyttet hjem til Salangen, dette er noe som skjer med alle når de flytter, jeg kan nå idag si at Tromsø er mitt hjem 

 

Slik er det for noen å flytte for seg selv, hvordan var det for deg?

 

Én kommentar

vilde hansen

11.04.2015 kl.18:35

Naaw, så søt du e !

Skriv en ny kommentar


hits